Isolasjon av tak og vegger på gammelt loft

På gamle loft er det ofte nødvendig å isolere i to faser, ettersom avstanden i trerammen kan variere betydelig. Det er også nødvendig å finne et kompromiss i isolasjonstykkelsen, slik at ikke høyden i rommet og bruksarealet blir for lite. Dessuten bør det ønskede sluttresultatet også tas i betraktning, det vil si et delvis varmt eller varmt område.

De gamle forskriftene fra 2007 forutsatte en U-verdi på 0,15 i taket og 0,24 i veggene. Dagens forskrifter forutsetter som minimum en U-verdi i taket på 0,09, og 0,17 i veggene. Ettersom Finnfoams cellestruktur er fullstendig homogen, kan det ikke forekomme skadelig luftlekkasje innenfra platen. Den varme lufta stiger oppover. Når skjøtene dessuten er tettet med skjøteskum, blir hele konstruksjonen fullstendig homogen og tett. På den måten overføres det ingen varme gjennom luftlekkasje, men bare gjennom avledning og stråling. I normal romtemperatur er stråleandelen liten. Mesteparten av varmen føres altså bort, noe som ikke er avhengig av gravitasjonen, men skjer via både veggene og taket. Dette er grunnen til at det er lurt å bruke isolasjon av samme tykkelse i vegger og tak.

De gamle forskriftene fra 2007 er ansett for å være et slags minimumsnivå som minst bør være målet ved isolasjon. Eksemplet nedenfor er utarbeidet i henhold til dette minimumsnivået. Til tross for dette er det i dag rimelig å bygge konstruksjonen med et tykkere isolasjonslag hvis området tillater det, ettersom kostnadene for varmeenergi kommer til å stige betydelig i fremtiden.

For isolasjonen nedenfor (170 mm) blir U-verdien ca. 0,19–0,20, avhengig av trerammens CC-mål. I veggene bør 130 mm være tilstrekkelig til å oppfylle U-verdien på 0,24 som kreves i bestemmelsene fra 2007, mens det i taket er nødvendig med 210 mm for å oppnå U-verdien på 0,15 som bestemmelsene krever. Gjennom «overisolasjon» av veggene (+40 mm) er det i alle fall mulig å kompensere for takets «underisolasjon» (–40 mm). Tilbakebetalingstiden for veggenes «overisolasjon» på 40 mm er betydelig kortere enn det som ville være tilfellet for takets isolasjon (170 mm + 40 mm = 210 mm).

U-verdien forteller ikke hele sannheten om isolasjonsevnen i konstruksjonen. Luftlekkasjeverdien (n50) er nesten like viktig. For tiden er lekkasjeverdien for hus med treramme i gjennomsnitt 4. Med en tett konstruksjon er det mulig å senke lekkasjeverdien til 1. Takket være tettheten synker bygningens energiforbruk like mye som 25 % tilleggsisolasjon ville ha ført til. Når varmeisolasjonen og tettheten økes, er det viktig å sørge for at også ventilasjonen er god nok for de nye forholdene.

 

Første trinn: Finnfoam installeres mellom takstolene

Skjær til en 1–2 cm kortere bit av Finnfoam enn det installasjonsområdet tilsier. Platen kiles fast mellom takstolene, for eksempel med kiler som er skåret ut av Finnfoam, slik at den nedre kanten ligger på nivå med takstolene. Mellom Finnfoam og takunderlaget må det være en ventilasjonsåpning på minst 50 mm. Det er også mulig å installere flere lag plater mellom takstolene, hvis det frie området tillater det. 

Andre trinn: Tetning av skjøtene med PU-skjøteskum 

Rikelige mengder elastisk PU-skjøteskum (polyuretan) påføres mellom takstolen og Finnfoam. Det anbefales også at litt elastisk skjøteskum påføres i den vannrette skjøten mellom to plater. Når platene gnis mot hverandre, forsvinner skummets ekspansjonseffekt, og det fungerer bare som lim. Når skjøteskummet er tørket, skjæres overflødig skum og Finnfoam-kilene bort fra innsiden. 

Tredje trinn: Installasjon av isolasjon under takstolene

Under takstolene lages en enhetlig isolasjon som reduserer kuldebroene. Her lønner det seg å bruke platene FL-200 med halv not, ettersom skjøtene da blir enda tettere. Finnfoam-platene kan enkelt festes med skruer på de øvre Finnfoam-platene. Påfør litt skjøteskum i alle skjøter, og installer neste plate umiddelbart, før skummet rekker å herdes. Marker dessuten takstolenes plassering på Finnfoam-platene. 

Fjerde trinn: Endelig fastsetting av isolasjonen

Den enhetlige innvendige Finnfoam-isolasjonen festes endelig med bolter og lange skruer langs takstolene. De midlertidige festeskruene kan fjernes etter hvert som arbeidet skrider frem. De midlertidige skruene kan brukes til den endelige fastsettingen. Hullene fra den midlertidige fastsettingen tettes med litt skjøteskum. 

Femte trinn: Innvendig dekking og elektriske ledninger

Den innvendige dekningen festes på bjelkene, for eksempel panel eller gipsplater. Hvis CC-avstanden for bjelken er ca. 900 mm, er avstanden for stor for gipsplater, som bør festes tettere (for eksempel med en CC på 450 mm). Ellers er det risiko for at gipsplatene begynner å henge i midten. I så fall er det nødvendig med en ekstra bolt, som kan festes på Finnfoam med lim eller med smalt gjengede skruer. En smalt gjenget skrue fester seg godt i Finnfoam og kan lett oppnå en strekkstyrke på 20 kg. Men den innvendige dekningen bæres egentlig av bjelkene som er festet i takstolene. Mellom den innvendige dekningen og Finnfoam dannes det et lite område som fungerer som tilleggsisolasjon, og som passer utmerket til å trekke blant annet elektriske ledninger i.